Det er ikke så ofte man får se gresshopper. Eller sirisser. Har dere prøvd å følge lyden fra en siriss for å finne den? Så snart man nærmer seg blir den helt stille. Er sirisser og gresshopper det samme skal tro? Men her en dag oppdaga jeg denne lille karen på trappegelenderet i gangen. Eller jenta. Ikke godt å si.
Jeg ville prøve å få den ut levende, og fant ei lita dukkelua jeg prøvde å fange den i. Og hver gang den hoppa unna, skvatt jeg himmelhøyt. Og til slutt spurte Ingvar:
"Mamma, e du redd gresshoppa"
Jeg: "Neida, selvfølgelig ikke. Jeg skvatt bare litt."
Av og til er det lov med en liten løgn, er det ikke? Vil jo ikke lære gutten å være redd gresshopper. For de er jo ikke EGENTLIG farlige.....
Den ligner jo i grunn litt på den grønne Disney-gresshoppa som trekkes frem hver julaften. Hva var det han het igjen???? Det må være litt trist å bli brukt bare på julaften. Det burde Disney tenke på, synes jeg.
Nå, ha en fin kveld :)
.jpg)
.jpg)
5 kommentarer:
Sirisser er en type gresshopper. Og Timmy var hans navn. Han som sang. Hver jul.
Store gresshopper er litt ekle, små også. Tror det som er verst, er det faktum at plutselig hopper de, uten mål og mening, og så havner de midt i ansiktet ditt eller noe sånt.
Men de er jo ikke farlige da...
De store grønne er skumle, for de biter. Etter hva jeg har hørt ble de brukt til å fjerne vorter i gamle dager fordi de rett og slett bet de av. *urk* -Men vakre er de. :)
De små er jo bare skjønne! Søte små skapninger som ikke gjør noen fortred. Jovisst er skvetteverdige med sine plutselige krumspring, men ei farlig. Jeg samlet de på syltetøyglass da jeg var liten, og hadde rene dyrehagen på verandaen. Små hvite løgner er helt i orden. ;)
Sant som du sier, sirisser er utrolig vanskelige å få øye på der de sitter og spiller. Da vi var på bryllupsreise i Chania gikk det sport i å lete opp de som satt og spilte så høyt i alle trærne. Ble jo helt gal av å ikke se en eneste en, når det hørtes ut som det satt hundrevis der inni bladverket. Men en dag.. Så fant jeg en! Fikk tatt bilde av krypet også, og ble overrasket over hvor lite lik den var våre. Ikke søt, men spennende å ha sett.
Din lille "venn" var jo bare skjønn- og helt på villspor. ;)
Forrige helg var jeg på besøk til søskenbarnet mitt som hadde fanga en sånn bare at den var grønn. Og jeg og det andre søskenbarnet mitt syntes litt synd på den som hadde bare et lite syltetøyglass som hjem så vi tok en stor vase med bark, grein, sand og steiner og laga den stilige dekoarsjoen - og hjemmet til den! :) Så ikke jag den ut - fint husdyr dette! ;)
Jeg liker gresshopper/sirisser lyden minner meg om Frankrike :)
Kjenner meg igjen med den der skvettinga...
Fant ei på badet da jeg kledde av meg her en kveld (blitt med inn i en buksebrett?). Skvatt til da jeg skulle ta den forsiktig (med en sokk på hendene) og den spratt unna. Hi, hi.
Men fikk omsider fanget krypet (forsiktig, forsiktig) og slapp det ut :-)
Legg inn en kommentar